vztekat
/[ˈfstɛkat]/
Czechverb
Definitions
- 1.to be angry, to be mad, to fume, to throw a tantrum
Synonyms & related words
No etymology recorded for this word.
Forms
- vztekatinfinitive
- vztekatiinfinitive
- vztekánínoun-from-verb
- vztekámfirst-person • indicative • singular
- vztekámefirst-person • indicative • plural
- -first-person • imperative • singular
- vztekejmefirst-person • imperative • plural
- vztekášindicative • second-person • singular
- vztekáteindicative • plural • second-person
- vztekejimperative • second-person • singular
- vztekejteimperative • plural • second-person
- vztekáindicative • singular • third-person
- vztekajíindicative • plural • third-person
- -imperative • singular • third-person
- -imperative • plural • third-person
- vztekajemasculine • present • singular
- -masculine • past • singular
- vztekajícfeminine • neuter • present • singular
- -feminine • neuter • past • singular
- vztekajíceplural • present
- -past • plural
- vztěkatalternative • obsolete
Conjugation
Infinitive:vztekat, vztekati
| I | vztekám |
| we | vztekáme |
| you (sg) | vztekáš |
| you (pl) | vztekáte |
| he/she/it | vzteká |
| they | vztekají |
I
vztekám
we
vztekáme
you (sg)
vztekáš
you (pl)
vztekáte
he/she/it
vzteká
they
vztekají