kráčetCzech conjugation
“to walk, pace, step, strut”/[ˈkraːt͡ʃɛt]/
present
| 1st person singular | kráčím |
|---|---|
| 2nd person singular | kráčíš |
| 3rd person singular | kráčí |
| 1st person plural | kráčíme |
| 2nd person plural | kráčíte |
| 3rd person plural | kráčejí, kráčí |
imperative
| 2nd person singular | kráčej |
|---|---|
| 1st person plural | kráčejme |
| 2nd person plural | kráčejte |
Other forms
- kráčetinfinitive
- kráčetiinfinitive
- kráčenínoun-from-verb
- kráčejemasculine · present · singular
- kráčejícfeminine · neuter · present · singular
- kráčejíceplural · present