kvést
/[ˈkvɛːst]/
Czechverb
Definitions
- 1.to flower, bloom
- 2.to flourish, prosper, blossom
Forms
- kvéstinfinitive
- kvéstiinfinitive
- -noun-from-verb
- kvetufirst-person • indicative • singular
- kvetemefirst-person • indicative • plural
- -first-person • imperative • singular
- kveťmefirst-person • imperative • plural
- kvetešindicative • second-person • singular
- kveteteindicative • plural • second-person
- kveťimperative • second-person • singular
- kveťteimperative • plural • second-person
- kveteindicative • singular • third-person
- kvetouindicative • plural • third-person
- -imperative • singular • third-person
- -imperative • plural • third-person
- pokvetufirst-person • singular
- pokvetemefirst-person • plural
- pokvetešsecond-person • singular
- pokveteteplural • second-person
- pokvetesingular • third-person
- pokvetouplural • third-person
- kvetamasculine • present • singular
- -masculine • past • singular
- kvetoucfeminine • neuter • present • singular
- -feminine • neuter • past • singular
- kvetouceplural • present
- -past • plural
Conjugation
Infinitive:kvést, kvésti
| I | kvetu, pokvetu |
| we | kveteme, pokveteme |
| you (sg) | kveteš, pokveteš |
| you (pl) | kvetete, pokvetete |
| he/she/it | kvete, pokvete |
| they | kvetou, pokvetou |
I
kvetu, pokvetu
we
kveteme, pokveteme
you (sg)
kveteš, pokveteš
you (pl)
kvetete, pokvetete
he/she/it
kvete, pokvete
they
kvetou, pokvetou